Jeg leste nettopp boken fra Ingebrigt Steen Jensen kalt «Ona fyr». En bok som er noen år gammel, men likevel en god bok med masse inspirasjon for hvordan man skal jobbe for å lykkes sammen med andre.
Ingebrigt er jo kjent som Mr. Stabækk, men han skriver endel om Rosenborg, og hvorfor de har lykkes som de har. Jeg bet spesielt merke i en av deres regler:
Alt handler om å spille hverandre gode
Ingebrigt nevner først et eksempel i fotballverdenen:
Hvis Brattbakk springer på kanten, Skammelsrud holder igjen og Roar Strand går på løp, så kan Frode Johnsen springe igjennom og score. Men han kan ikke springe igjennom og score alene. Han kan bare springe igjennom og score hvis «ainneran ha sprongen god«.
Dette er kjernen i Rosenborg suksessen. Det var derfor Rosenborg for noen år siden kunne slå Borussia Dortmund 3-0 på bortebane i Champions League, enda Dortmund hadde 11 fotballspillere og alle 11 var bedre enn den beste på Rosenborg.
Nils Arne sier dette: «Går du på banen for å være god sjøl, da er det 1 som blir god. Går du på banen for å spille de andre gode, da er det 10 som blir god.»
Ingebrigt kommer så med et eksempel fra hans verden, i en tid hvor Dinamo nettopp hadde fått et nytt telefonsystem, og Ingebrigt hadde ikke satt seg selv som «Borte» når han var borte…:
Så ringer det da, på sentralbordet, og en kunde ber om å få snakke med Ingebrigt. Sentralborddamen ser på sitt avanserte panel, det som forteller henne hvem som er hvor, og under Ingebrigt står det ingenting, han er med andre ord på plass, selv om han altså gikk for en halvtime siden.
«Et lite øyeblikk» sier sentralborddamen.
«Å, så han er der altså», sier kunden forbløffet.
«Å jada, jeg skal sette deg over, jeg.»
Så går det et halvt minutt, og så kobles samtalen tilbake til sentralbordet.
«Tok han ikke telefonen?»
«Nei, du er sikker på at han er der, da?»
«Å jada. Jeg skal søke på ham, jeg.»
Så søker hun i fem minutter, men jeg er jo fandenivold, jeg holder foredrag, og er kommet til punktet om samhandling i prestasjonsgrupper, og til slutt trekker sentralborddamen våpen.
«Jeg finner ham ikke, jeg.»
Hva sier kunden? Sier kunden at «de har sikkert fått nytt telefonsystem og så har ikke Ingebrigt lært seg firkant, stjerne, 128…?»
Eller sier kunden «For et dårlig sentralbord de har på Dinamo!!?».
Jeg har effektivt spilt sentralborddamen vår dårlig, der jeg like enkelt kunne gjort henne god»Dette valget har vi, både du og jeg, hundre ganger hver dag. God eller dårlig? Spille for meg selv eller prestere sammen med de andre?
I Dinamo er vi i skrivende stund 154 mennesker. Tenk å gå på arbeid og vite at de 153 andre også er gått på arbeid og deres første tanke er hvordan de kan gjøre deg god? Da ville vi blitt gode, da! Men i de fleste bedrifter er det ikke sånn.
Hvordan er det i din bedrift? Gjør dere hverandre gode?